Det er dette det handler om

Bra mennesker handler fra hjertet – du vet, denne pumpende greia som gjemmer seg bak noen ribbein og som noen mennesker jeg kjenner oppfatter som styrende og regulerende for de viktigste handlingene og avgjørelsene de tar i livet. Noen kaller det intuisjon, disse tingene som man gjør av refleks.
Noen kaller det mavefølelse, men jeg syns det virker bedre å si at dette er noe som styres fra hjertet.

Et menneskehjerte hos en voksen er litt større enn en knyttneve og veier et sted mellom 300 og 350 gram, og dagens tekst er linket mot en snutt som forteller om en mann som har brukt det meste av tiden sin de siste ukene på å bekrefte at han har et hjerte som rommer ganske mye mer enn hva man kan få inn i en knyttneve.
Bengt Eriksen forteller at valget er enkelt når du har en kompis som ikke vet hvor datteren sin er – da hjelper du til.

Jeg husker Bengt Eriksen som en middels fotballspiller på Vålerenga, sønn av en levende legende og en som senere skulle bli typen til en av de søteste jentene jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen og som en fyr som dessverre valgte å takke nei til å bli leder for det møkkalaget som jeg heier på.
Dere kjenner han sikkert bedre som fotballsynser på TV2.
Det er ikke dette det handler om.
Det handler om et menneske som ikke lar seg hindre av alternative tanker og synsing og troing eller regelverk eller annet fjas når man skal gjøre et eller annet som hjertet ditt forteller er riktig.
Da må man bare gjøre det.
Da må man bare gi faen i alt annet.
Det handler om å bry seg.
Det handler om tro, håp og kjærlighet.

Jeg tror også det er noe av dette det handler om når man snakker om rapporter og kommisjoner og dårlige ledere og beslutningsvegring og mye annet som surrer rundt lunsjbordene i det ganske land for tiden.
En slags stilltiende innrømmelse at vi ikke er flinke nok.
En slags påminnelse om at vi aldri kan bli flinke nok.
Kanskje fordi hjertet vårt ikke klarer å slå fort nok, for hvis det slår fortere nå så dauer vi.

De som følger med på disse sidene husker tekstene om helter og om fraværet av helter, for ikke å snakke om definisjonen av en helt og sannheten om at en virkelig helt egentlig ikke bryr seg noe særlig om å være en helt.
Det kommer av seg selv.
Det kommer rett fra hjertet.
Jeg vet om mange som ønsker at de var helter.
Jeg vet også at dette er de samme som ikke ønsker at det skal oppstå situasjoner hvor de i ettertid kan bli nevnt som helter – og tror det er dette som skiller de virkelige heltene fra «de andre».
Det handler om å bry seg.
Det handler ikke om hva alle de andre tror og mener og hva som står i avtalebøker og regelverk.
Det handler om de viktige tingene i livet.
Det handler om tro, håp og kjærlighet.

Her er OLETA ADAMS med «Get Here»

.

Relaterte poster:
Når gråt du sist?
Tenker på Sigrid
Etterlysning