40+ versus isomorfi

Det står skrevet mange steder om bedrifter som peker på utfordringen med å få tak i kvalifisert arbeidskraft.
Alle skriker etter kloke og velutdannede hoder.
Hvem er «alle» ?
Det viser seg at veldig mange (for ikke å så alt for mange) fokuserer på norske talenter mellom 25 og 40 – når du passerer førti er det som om det «skjer noe» med cv’en din fordi folk har fordommer i stedet for å se på rutinerte arbeidstakere som er utrolig sterkt konkurransefortrinn. Jeg har tidligere anbefalt bloggen til Paal Leveraas , og tillater meg også denne gangen å linke opp til hva han skriver om dette i sitt nyeste ukebrev.

Jeg støtter påstanden om at rutinerte arbeidstakere har et sterk konkurransefortrinn.
Det handler om å være tørr bak øra.
Det handler om å være kvitt barnesykdommene.
Det handler om arbeidsmoral, verdier og ikke minst erfaring.

Denne listen kan bli veldig lang, rett og slett fordi det ikke er innlysende at disse talentene vil fungere så veldig bra utenfor de fastlåste rammene sine.
Det er definitivt ikke positivt at de som skal lede landet framover kommer fra den samme høyskolen, har vært gjennom de samme teoriene og har det samme normative grunnsynet for hvordan bedrifter skal ledes.
Resultatet kan fort bli isomorfi mens man i virkeligheten trenger mangfold og diversitet.

For tredje året på rad kårer E24 Norges fremste ledertalenter under 35 år. De har plukket ut hundre ledertalenter – det vil si noen som visstnok skal ha vist et talent for ledelse og ha resultat-, personal- og/eller beslutningsansvar i tillegg til jobb i næringslivet. Mercuri Urval er et rekrutteringsselskap hvor det egentlig bare er navnet som står igjen fra den gang de ble oppfattet som dyktige og de startet prosessen med over tusen navn fra basen sin i tillegg til innspill og tips fra E24s lesere.
Du kan med andre ord lese at dette dreier seg om en ganske snever gruppe mennesker.
Noen kan kalle det innavl.
Andre kaller det andedam.
Det finnes mange dyktige folk på denne listen, jeg har truffet flere av dem, men jeg leser likevel at fellesnevneren er at majoriteten av disse har fått jobb i et velrenommert selskap og det er vel egentlig det.
Tiden vil jo vise om de lever opp til denne opphausingen …

Jeg er glad for å innrømme at jeg ikke tilhører kategorien «alle».
Jeg rekrutterer riktige mennesker som passer inn i bedriften basert på utenomtvistelige forhold.

Dagens musikktips er U2 med «Pride – In the Name of Love» // ønsker alle over førti år en riktig god helg og lykke til med en fortsatt lang og utfordrende karrierevei!

Legg igjen en kommentar